Homofile blodgivere nektes

Det er 97.000 blodgivere i Norge. Vi mangler 23.000. Er du mann og har hatt sex med en mann én gang kan du aldri gi blod.

Reglene for blodgiving i Norge er strenge. Seksuelle vaner, rusmidler og opphold i utlandet er faktorer som kan svarteliste deg hos blodbankene.

Blodgiverne i Norge kalles inn til tapping oftere enn i nabolandene fordi det ikke er mange blodgivere nok her. I Danmark har de fire ganger så mange blodgivere som i Norge sett i forhold til folkemengden. Der spørres det ikke om seksuell fortid eller vaner.

Bodil Johansen fra blodbanken i Sarpsborg mener reglene er for strenge.

- Systemet baserer seg på tillit. Det er synd at mange friske mennesker som vil gi blod ikke får lov grunnet deres seksuelle legning. Hun nøler litt før hun fortsetter: - Reglene er litt gammeldagse, jeg synes vi bør følge med i tiden.

Statistisk sett rammer HIV/AIDS homofile oftere enn heterofile. Selv om du kun har hatt sex med en mann én gang, brukt kondom og testet deg, er du uaktuell som blodgiver.

“Reglene er litt gammeldagse

Lars Størløs fra Halden er homofil og føler seg diskriminert.

- Selvfølgelig er dette diskriminering, men jeg forstår legenes poeng. Hvis man kunne dokumentere at man er frisk og teste seg raskt hos blodbanken burde denne stigmatiseringen kunne fjernes.

Bodil Johansen presiserer at alt blod testes grundig. Ved å nekte menn som har hatt sex med menn å gi blod, bidras det til økte fordommer i samfunnet. Det blir som å si at homofile har skitnere blod.

Behovet for blod vokser hvert år, og kommer til å vokse mer. En av grunnene er veksten av eldre i samfunnet, og i tillegg oppdages det flere og flere helsetiltak som er basert på blod. Øker forbruket i samme takt som det har gjort, og antall nye givere er like lavt, vil Norge innen 2015

være i en situasjon der ikke alle som trenger blod kan få det (pr. 2010).

Sykehusene klarer ikke å få registrert nye givere i samme tempo som økningen i forbruket. Dette setter beredskapssituasjonen vår i fare - både en katastrofe eller en epidemi vil i spesielle situasjoner kunne lamme landet vårt. Norge kan bli et av Europas ledende land på antall blod

givere i forhold til befolkning, hvis vi får vekket nok engasjement om temaet.

I Sverige får homofile menn gi blod fra 1. mars 2010, men kun dersom de ikke har hatt sex med menn på ett år. Seksuell legning skal ikke lenger bestemme hvem som får gi blod eller ikke.

Her kan du se hvordan artikkelen egentlig skal se ut: http://www.it-stud.hiof.no/~victorih/nettjournalistikk/blodgiver/blodgiving.pdf

Gammel mann i ung kropp

Lars Karsten Karlsen fra Halden er er opptatt av å kverne kaffen selv, har utdannelse innen papir-

faget og går med strikkede

kofter. Ganske unikt for en 29-åring.

- En mann foran meg vettu, så du han?, la 50-lappen på disken og

sukket “Tee-eee”. Det skal jeg

begynne med!

Han kaster seg ned i den fargerike sofaen på Le Café før han foreslår at vi setter oss ute hvor det er mindre støy og han kan røyke. Det er kjølig ute, men det gjør ikke noe. Lars går med et langt, grått strikket skjerf, en rødrutete skjorte og en tjukk kofte i ull.

- Har fått et nytt favorittdikt!, utbryter han. - Det handler om en fugl som hvert 1000. år flyr til et berg, og kvesser det ned med nebbet. Og når berget er nedkvesset har ett sekund av evigheten gått! Tenk på det! Skremmende vettu, faktisk helt sprøtt! Det er snakk om et skikkelig jern-nebb da.

- Høres ut som jeg er 80, vettu!, skyter han inn etter å ha fortalt om gamle koner som serverte tørre loffskiver med sjokade. Han fortsetter å fortelle om sin drøm om å en gang ringe en sorenskriver, kaster ut årstall og detaljrike hendelser.

Han irriterer seg kraftig over at alt skal gå så fort.

- Nå går det en tjukk liten gutt rundt og døtter ut hold-it av en bærbar mikrobølgeovn. Hvor ble det av konfektgutten, liksom? Før spiste folk på en svær kilos karamell. Det tok en hel dag! Og dem klaga ikke! Nå skal det bare forsvinne ned, instant coffee.

- Jeg blir så sinna, blir så kvalm! I 2007 var den siste klassiske intervallstart 5-mila noensinne! Og nå er det da fellesstart. Helt jævlig. Hvor har det blitt av den ensomme mannens kamp i skogen?! Hellikoptre som flyr over dem og filmer hele tiden. Jeg bare spør, jeg: “hvor er spenningen? Hvor er spenningen?!” Han slår i bordet.

Lars Karsten er ikke en type som bare drikker selvkverna kaffe mens han tenker og mener. Han utfolder også sin ungdommelige side.

- En gang bada jeg naken i Engevika. Det pleier stort sett å være flere firbeinte enn tobeinte der. Plutselig kom det en båt. Og jeg var jo naken. Måtte svømme rundt til stranda. Så var det en barnefamilie vettu. Langgrunt var det også. Jeg måtte skrike: “Jeg er naken! Jeg er naken! Jeg er naken!” inn til dem. Måtte klatre opp et fjell. Med skinkene mine ut mot dem. Det var helt jævlig. Siste gang jeg bada naken.

- Men nå ble det kaldt, skal vi gå inn?

Her kan du se hvordan portrettet egentlig skal se ut: http://www.it-stud.hiof.no/~victorih/nettjournalistikk/portrett/portrett.pdf

Uten NRK-lisensen dør Norge

De fleste lar seg provosere når regningen fra lisensavdelingen hos NRK dumper ned i post-

kassa. Men uten lisensen ville medienorge dødd.

I 2012 er avgiften på 2580,12 kr. For disse pengene er du med på å finansiere

store tv-produksjoner, samt bidra til at NRK i det hele tatt eksisterer.

Andre kanaler tar utgangspunkt i NRK

NRK blir, 96%, finansiert gjennom lisenspenger fra det norske folk. På den måten kan kanalen holde seg nøytral og ha et ganske fritt spillerom. Andre kanaler som finansieres gjennom reklame og sponsorer er helt avhengig av at satsningene deres slår an for et bredt publikum. For NRK derimot, som uansett mottar støtte, er det mulig å satse på nyskapende programmer. De kan prøve ut nye konsepter og være kreative både i stil, form og innhold. Andre kanaler tar også utgangspunkt i programmer produsert av NRK. Nytt på Nytt ble først sendt i 1999 på NRK, og siden har det dukket opp lignende programmer som f.eks Torsdagsklubben på TV2 som ble sendt fra 2002.

Uten NRK ville Norge druknet i sladderpresse

De fleste mot-argumenter baserer seg på at lisensen er urettferdig mtp de som ikke ser på NRK, men NRK er så mye mer enn en tv-kanal. NRK bidrar til et saklig og balansert medie-Norge. Ved å være uavhengig av sponsorer og andre påvirkningskrefter har de mulighet til å levere nyheter som ikke er like kommersielle. Hadde vi ikke hatt en mediekanal som fokuserte på å levere seriøse nyheter fremfor sladder, ville Norge druknet i sladderpresse.

74% mener de får valuta for pengene

74 prosent av befolkningen mener at de i meget eller veldig stor grad får valuta for lisenspengene. NRK har ikke alltid gitt folk det de vil ha, og det er sannsynligvis derfor NRK er så viktig for folk flest etter 50 år.

21% av alle 20-29 åringer innom nett-tv i uka

NRK satser stort på barn og unge. Både på radio hvor Radioresepsjonen har blitt en diger suksess og på tv hvor programmer som Lydverket har fått en stor fanskare. Programmet Trekant ble også det mest omtalte programmet på NRK i 2010 med 8000 innsendte klager og 156 registrerte presseoppslag. Programmet til Harald Eia, Hjernevask, bidro også til en av de største fagdebattene i 2010 og han mottok Fritt Ords Honnørpris for dette.

Speilbilde av samfunnet

Lars Karsten Karlsen (28) fra Halden stiller seg utelukkende positiv til å måtte betale NRK-lisens.

- Jeg stiller meg ubetinget positiv til å bidra med noen slanter til det store mangfoldet NRK slipper ut på fjernsyn, eteren og på sine gode nettsider. Glem heller ikke tekst-tv!

På spørsmål om hvorfor han stiller seg så

positiv til NRK-lisensen, forteller han:

- Jeg finner NRK som et seriøst mediehus som uten å bli presset av reklameindustrien, gir et bredt speilbilde av samfunnet, i form av en

rekke utenlandskorrenspondenter og en bunnløs erfaring. La meg få nevne Kjell Arnljot Wig,

Herbjørn Sørebrø og Hans-Wilhelm Steinfeld. Ypperlige representanter fra den gode presse! Det er, om jeg kan si det, som god mørk arabisk kaffe.

Kilder:

http://www.nrk.no/aarsrapport/2010/_assets/pdf/nrk-aarsrapport-2010.pdf

http://www.nrk.no/informasjon/lisens/1.2843183

Her er en link til hvordan artikkelen egentlig skulle sett ut: http://www.it-stud.hiof.no/~victorih/nettjournalistikk/lisens/nrklisens.pdf

Uten NRK-lisensen dør Norge

De fleste lar seg provosere når regningen fra lisensavdelingen hos NRK dumper ned i postkassa. Men er det ikke egentlig ganske positivt med en statsfinansiert kanal?

I 2012 er avgiften på 2580,12 kr. For disse pengene er du med på å finansiere store tv-produksjoner, samt bidra til at NRK i det hele tatt eksisterer.

NRK-lisensen oppstod som følger av at tv-en ble innført. Den gangen fantes det kun én kanal, NRK, og alle som eide en tv og dermed så på NRK måtte betale. Siden har det kommet flere kanaler, men alle reklamebaserte. De får inn store pengesummer ved å akseptere reklamepauser og sponsorer.

Andre kanaler tar utgangspunkt i NRK

NRK blir, 94%, finansiert gjennom lisenspenger fra det norske folk. På den måten kan kanalen holde seg nøytral og ha et ganske fritt spillerom. Andre kanaler som finansieres gjennom reklame og sponsorer er helt avhengig av at satsningene deres slår an for et bredt publikum. For NRK derimot, som uansett mottar støtte, er det mulig å satse på nyskapende programmer. De kan prøve ut nye konsepter og være kreative både i stil, form og innhold. Andre kanaler tar også utgangspunkt i programmer produsert av NRK. Nytt på Nytt ble først sendt i 1999 på NRK, og siden har det dukket opp lignende programmer som f.eks Torsdagsklubben på TV2 som ble sendt fra 2002.

Uten NRK ville Norge druknet i sladderpresse

De fleste mot-argumenter baserer seg på at lisensen er urettferdig mtp de som ikke ser på NRK, men NRK er så mye mer enn en tv-kanal. NRK bidrar til et saklig og balansert medie-Norge. Ved å være uavhengig av sponsorer og andre påvirkningskrefter har de mulighet til å levere nyheter som ikke er like kommersielle. Hadde vi ikke hatt en mediekanal som fokuserte på å levere seriøse nyheter fremfor sladder, ville Norge druknet i sladderpressen.

«Slag i ansiktet»

Mange opplever det som et «slag i ansiktet» når brevet fra lisensavdelingen hos NRK dumper ned i postkassa. Det er mye penger for mange å punge ut på én gang, til tross for at NRK-lisensen ikke er en uforutsett utgift. Alle vet at de må betale en viss sum penger til NRK to ganger i året, og det burde derfor også være mulig å legge av denne summen før betalingsfristen går ut.

74% mener de får valuta for pengene

74 prosent av befolkningen mener at de i meget eller veldig stor grad får valuta for lisenspengene. NRK har ikke alltid gitt folk det de vil ha, og det er sannsynligvis derfor NRK er så viktig for folk flest etter 50 år.

7,06 kr om dagen

NRK tilbyr et bredt spekter av programmer, noe som burde føre til at de fleste finner noe av interesse. De viser OL-sendinger, dokumentarer, prisbelønnede serier, humorprogrammer og debattprogrammer. I tillegg tilbyr de reklamefri radio for alle aldersgrupper. Alt dette finner du gratis på nettsidene deres. For 7,06 kr dagen. Det blir litt som å klage på bensinprisen, for så å gå inn på stasjonen og betale 50 kr literen for en flaske vann.

21% av alle 20-29 åringer innom nett-tv i uka

NRK satser stort på barn og unge. Både på radio hvor Radioresepsjonen har blitt en diger suksess og på tv hvor programmer som Lydverket har fått en stor fanskare. Programmet Trekant ble også det mest omtalte programmet på NRK i 2010 med 8000 innsendte klager og 156 registrerte presseoppslag. Programmet til Harald Eia, Hjernevask, bidro også til en av de største fagdebattene i 2010 og han mottok Fritt Ords Honnørpris for dette.

De fleste som er for lisensen er de som med hånden på hjertet kan si at de elsker NRK. Men elsker vi ikke alle NRK litt?

Kilder:

http://www.nrk.no/aarsrapport/2010/_assets/pdf/nrk-aarsrapport-2010.pdf http://www.nrk.no/informasjon/lisens/1.2843183

Her er en link til hvordan artikkelen egentlig skulle sett ut: http://www.it-stud.hiof.no/~victorih/nettjournalistikk/lisens/nrklisens1.pdf

Vinkling

Vinklingen for min første mappeoppgave: Uten NRK-lisensen dør Norge.

NRK-lisens, er det egentlig så ille?

De fleste lar seg provosere når regningen fra lisensavdelingen hos NRK dumper ned i postkassa. Men er det ikke egentlig ganske positivt med en statsfinansiert kanal?

I 2012 er avgiften på 2580,12 kr. For disse pengene er du med på å finansiere store tv-produksjoner, samt bidra til at NRK i det hele tatt eksisterer.

Lisensen oppstod som følger av at tv-en ble innført. Det fantes bare én kanal, og denne skulle finansieres av alle som så på den. Nå debatteres det heftig om denne støtten bør avverges eller ei, med tanke på at det ikke er alle som ser på NRK.

NRK tilbyr et bredt spekter av programmer, noe som burde føre til at de fleste finner noe av interesse. De viser OL-sendinger, dokumentarer, prisbelønnede serier, humorprogrammer og debattprogrammer. I tillegg tilbyr de reklamefri radio for alle aldersgrupper. Alt dette finner du gratis på nettsidene deres. For 7,06 kr dagen. Det blir litt som å klage på bensinprisen, for så å gå inn på stasjonen og betale 50 kr literen for en flaske vann.

Andre kanaler som finansieres gjennom reklame og sponsorer er helt avhengig av at satsningene deres slår an for et bredt publikum. For NRK derimot, som uansett mottar støtte, er det mulig å satse på nyskapende programmer. De kan prøve ut nye konsepter og være kreative både i stil, form og innhold. Andre kanaler tar også utgangspunkt i programmer produsert av NRK. Nytt på Nytt ble først sendt i 1999 på NRK, og siden har det dukket opp lignende programmer som f.eks Torsdagsklubben på TV2 som ble sendt fra 2002.

De fleste som er for lisensen er de som med hånden på hjertet kan si at de elsker NRK. Men elsker vi ikke alle NRK litt?

Kilder: http://www.nrk.no/informasjon/lisens/1.2843183

Lettere å være kroatisk gutt enn jente i Norge?

Brødrene til Ivana (21) fikk kun en skjennepreken da de kom hjem fra fest fulle. Selv ville jeg fått husarrest, sier hun.

Ivana Culjak kom til Norge da hun var to år gammel, sammen med moren og to brødre som er en del år eldre enn henne. Barna tilpasset seg fort den norske kulturen, men moren er fremdeles veldig opptatt av de kroatiske tradisjonene og kjønnsrollene.

- Den største kilden til konflikt mellom meg og mamma er hvor ulikt syn vi har på kjønnsrollene, forteller Ivana. Moren har konservative verdier, og maser stadig på Ivana om å finne seg en mann å gifte seg med. Hun forventer også at Ivana skal ta et større ansvar for å lage mat og vaske hjemme enn hun har mulighet til i dag ved siden av studiene.

Da brødrene fylte 18, maste moren mye for at de skulle skaffe seg billappen. Ivana er nå 21 år og har ikke skaffet seg billappen enda. Det synes ikke moren gjør så mye. Likevel støtter moren valget til Ivana om å utdanne seg, selv om hun kanskje ville helst sett at Ivana fant seg en mann med bil, laget mat og stelt hjemme.