Gammel mann i ung kropp

Lars Karsten Karlsen fra Halden er er opptatt av å kverne kaffen selv, har utdannelse innen papir-

faget og går med strikkede

kofter. Ganske unikt for en 29-åring.

- En mann foran meg vettu, så du han?, la 50-lappen på disken og

sukket “Tee-eee”. Det skal jeg

begynne med!

Han kaster seg ned i den fargerike sofaen på Le Café før han foreslår at vi setter oss ute hvor det er mindre støy og han kan røyke. Det er kjølig ute, men det gjør ikke noe. Lars går med et langt, grått strikket skjerf, en rødrutete skjorte og en tjukk kofte i ull.

- Har fått et nytt favorittdikt!, utbryter han. - Det handler om en fugl som hvert 1000. år flyr til et berg, og kvesser det ned med nebbet. Og når berget er nedkvesset har ett sekund av evigheten gått! Tenk på det! Skremmende vettu, faktisk helt sprøtt! Det er snakk om et skikkelig jern-nebb da.

- Høres ut som jeg er 80, vettu!, skyter han inn etter å ha fortalt om gamle koner som serverte tørre loffskiver med sjokade. Han fortsetter å fortelle om sin drøm om å en gang ringe en sorenskriver, kaster ut årstall og detaljrike hendelser.

Han irriterer seg kraftig over at alt skal gå så fort.

- Nå går det en tjukk liten gutt rundt og døtter ut hold-it av en bærbar mikrobølgeovn. Hvor ble det av konfektgutten, liksom? Før spiste folk på en svær kilos karamell. Det tok en hel dag! Og dem klaga ikke! Nå skal det bare forsvinne ned, instant coffee.

- Jeg blir så sinna, blir så kvalm! I 2007 var den siste klassiske intervallstart 5-mila noensinne! Og nå er det da fellesstart. Helt jævlig. Hvor har det blitt av den ensomme mannens kamp i skogen?! Hellikoptre som flyr over dem og filmer hele tiden. Jeg bare spør, jeg: “hvor er spenningen? Hvor er spenningen?!” Han slår i bordet.

Lars Karsten er ikke en type som bare drikker selvkverna kaffe mens han tenker og mener. Han utfolder også sin ungdommelige side.

- En gang bada jeg naken i Engevika. Det pleier stort sett å være flere firbeinte enn tobeinte der. Plutselig kom det en båt. Og jeg var jo naken. Måtte svømme rundt til stranda. Så var det en barnefamilie vettu. Langgrunt var det også. Jeg måtte skrike: “Jeg er naken! Jeg er naken! Jeg er naken!” inn til dem. Måtte klatre opp et fjell. Med skinkene mine ut mot dem. Det var helt jævlig. Siste gang jeg bada naken.

- Men nå ble det kaldt, skal vi gå inn?

Her kan du se hvordan portrettet egentlig skal se ut: http://www.it-stud.hiof.no/~victorih/nettjournalistikk/portrett/portrett.pdf